Vår Familie
Svein H. Ernstsen

Startside  |  Hva er nytt?  |  Bilder  |  Historier  |  Gravsteiner  |  Rapporter  |  Etternavn
Søk
Fornavn:


Etternavn:



Notater


Treff 51 til 100 av 2,191

      «Forrige 1 2 3 4 5 6 ... 44» Neste»

 #   Notater   Linket til 
51 til Havbro og Komdrup Vestergård Munk, Søren Pedersen (I11019)
 
52 til Hesselmed Juel, Ellen Vincentsdatter (I10704)
 
53 til Hesselmed og Gjorslev Juel, Vincents (I10701)
 
54 til Holmgård Maltesdatter, Anne (I10689)
 
55 til Holmgård Lange, Mette Hansdtr (I10748)
 
56 til Hundvik Iversen, Ole Johan (I2745)
 
57 til Huske Jakobsen, Lars (I2715)
 
58 til Hverringe Ulfeldt, Christoffer Pallesen (I10735)
 
59 til Kare Jensson, Baltzer (I5325)
 
60 til Kartofte Galskyt, Ingeborg (I10723)
 
61 til Kyllingmo Olsen, Peder (I2801)
 
62 til Leirskar

4 barn Bodde i Leirskar 
Eriksdtr, Maren (I2718)
 
63 til Leirskar Andersen, Hans (I2667)
 
64 til Møllerup Flemming, Inger (I11514)
 
65 til Nøragergård len Juel, Lisbet Mogensdatter (I10731)
 
66 til Øgelstrup Juel, Palle Iversen (I10666)
 
67 til Pederstrup og Finstrup Venstermand, Knud (I10688)
 
68 til Røssaa

Død på barselseng med Barnet 27 aar gl. 
Iversdtr, Dorthea (I2752)
 
69 til Søbygård og Låge Juel, Peder Pallesen (I10661)
 
70 til Søgaard Harbou, Niels (I3271)
 
71 til Stensballegård Rosenkrantz, Niels Timmesen (I10989)
 
72 til Vellingshøj Thomesen, Jens (I10690)
 
73 til Vestenie Eriksdtr, Anne (I5278)
 
74 til Vesterris Munk, Peder (I11030)
 
75 til Viskum len Lykke, Nils (I10733)
 
76 til Voergård Andersdatter, Maren (I11163)
 
77 Vodstrup i Mors, Jylland. Vintersen, Asser (I6918)
 
78 " han var Studiosus flef forstyrret og døde fos Broderen i Fiellerop." Rosenvinge, Hannibal Paulsen (I1806)
 
79 "Det er spekulert i om Anne Jonsdtr Benkestok er identisk med Peder Jacobsen Falch´hustru. ( Kielland i NST XII s.190).
Beviset for at de to personene er identiske er at fogdens enke Anne Jonsdtr satt med nøyaktig det samme jordegods
som Jon Benkestok´s datter Anne arvet.
Skiftebrevet er bevart,. Eiendomsforhold angående jordegods må tillegges adskillig betydning.
Hun hadde 9 barn med P.J.Falch"

ref.Erling Nordli


"Men så over til den arven hun brakte inn i ekteskapet. Store eiendommer så langt nord som i Salten og i Brønnøy. Hvor hadde hun arvet alt dette ? Og så til skapet som bar begges initialer, P.J.F og A.J.D.B.
Disse eiendommene måtte ha kommet av en meget stor arv. Og det var bare Benkestok-adelen som eide slike store
eiendommer nord-på, og når vi tenker på at Anna var et av ni barn så vet vi at formuen måtte ha vært betydelig.
Jeg mener at det er høyst sannsynlig, ja, nærmere til visshet, at Anna var en Benkestok"

ref. Ættebok for Petter Dass av Øystein Angell Rotvold 
Benkestok, Anne Jonsdtr (I5324)
 
80 "Det fåtall av norske familier som med rette kan hevde å nedstamme fra de norrøne konger og europeiske kongehus, er nesten uten unntak etterkommere av Ingerd Ottesdatter, Ibsens "Fru Inger til Østråt" (1475-1555), som hadde fem døtre; eller de har aner tilbake til den fornemme Rosensverd-slekten i Østfold. Dersom en slik familietilknytning dokumenteres, kan faktisk linjene trekkes tilbake til Karl den store av Frankrike (747-814) og hans far Pipin den lille." (Frå Aftenposten ca. 10.11. 2000)"

Inger var gift med Nils Henriksøn Gyldenløve. Han døde i 1523, og hun levde i enkestand fram til sin død i 1555. Da omkom hun ved forlis på Søvdefjorden i Sunnmøre 85 år gammel. Hun og Nils Henriksøn fikk fem døtre, men ingen sønner. Å skaffe dem gode partier var hennes streben. Hennes døtre Margrethe, Anna og Eline ble i årene 1523 - 24 gift med Vincents Lunge, Erik Urup og Nils Lykke. De to siste døtrene Lucie og Ingeborg ble senere gift med Jens Tillufsen Bjelke og Peder Hansen Litle. Inger Ottesdatter var en intrigemaker og hadde et fabelaktig begjær på gods. Hun la under seg mye gods og len med svigersønnenes hjelp. Hun tok også imot flere svenske flyktninger. Den mest kjente av dem var den såkalte Daljunkeren, han ga seg ut for å være Sten Stures sønn. Hun festet sin datter Ingeborg til han, og så vel kanskje henne som framtidig svensk dronning. Men Daljunkeren ble ikke lenge etter avslørt som en bedrager. De første årene etter 1523 var det et nært vennskap mellom Inger Ottesdatter og Norges siste katolske erkebiskop Olav Engelbrektson. Han var den egentlige styrer nordafjells etter at Kristian 2. hadde forlatt sine riker i 1523. Etter hvert ble det brudd mellom dem, og erkebiskop Olav tok fra henne alle hennes forleninger. Da Kristian 2. kom for å vinne sine riker tilbake tok Olav Engelbrektson hans parti, mens Inger vegret seg. Etter Fredrik 1. død var erkebiskopen den egentlige herre i Norge. I denne tiden ble Austrått plyndret hele tre ganger av erkebiskopens menn. Og av svigersønnene døde Nils Lykke i erkebiskopens fengsel på Steinviksholm julaften 1535, og Vincents Lunge ble drept av erkebiskopens menn 10 dager senere. I april 1537 måtte erkebiskop Olav Engelbrektsson forlate landet.

Etter dette ble det mer stille omkring Inger Ottesdatter. Like før hennes død ble Austrått overdratt til datteren Lucie Nilsdatter Gyldenløve og hennes mann, Jens Tillufsen Bjelke. Han var fra Skåne, og sønn av Tilluf Josephsen Bjelke til Gyllarp. Lucie omkom i samme forlis som moren, og Jens Tillufsen døde i 1559. Austrått gikk da over til deres sønn Åge Jensøn Bjelke, gift med Margrethe Clausdatter Thott. Og ved hans død i 1603 overtok hans sønn, kansler Jens Ågesøn Bjelke. Han var gift med Sofie Brokenhus. I 1648 eide han hele 13 setegårder i Norge, og oppholdt seg for det meste på Elingård.


--------
Rømer (Reymare), norsk adelsslekt, kjent fra midten av 1300-tallet. Dens mest kjente medlemmer var riksrådene Otte Rømer (ca. 1330-ca. 1411), og hans sønn Svale Ottessøn (ca. 1363-etter 1415), den eldre ættens siste mann. Fra hans søster Elsebe stammet den såkalte yngre Rømer-slekt på Austråt; til den hørte Inger Ottesdatter (ca. 1475-1555) - .

Kilde: Fokus 98 Aschehoug og Gyldendals Multimedialeksikon. 
Rømer, Inger Ottesdotter (I2224)
 
81 "Det fortelles at kort tid før Benjamin og Oldene skulle gifte seg i 1823, var han i skogen og skulle hogge
ved. Da falt et tre over han og skadet han slik at han døde.

Sognepresten skrev i 1824 følgende brev til Oldines far:
Ifølge Forlangende af Jocob Fredrik Gotlibsøn af Gaarden Gottesjord attesteres herved, at den i
Efteraaret 1823 ved Døden afgangne og i Tranøe Kirkegaard d: 23de October s: A: jordsatte Ungkarl
Benjamin Olsøn af Gaarden Gottesjord var forlovet med overnævnte Jocob Gotlibsøns Datter
Oldina Maria Jacobsdatter, og havde med hende et Barn, som blev døbt i Tranøe Kirke d: 10de Søndag
efter Trinit Aar 1821 og i Daaben kaldet Jacob Fredrik Rochmann, samt at der i Efteraaret 1822 var udlyst
fra Prædigestolen til Ægteskab for ovennævnte Personer og at deres Indtrædelse i lovligt Ægteskap allene
forhindredes ved Sygdoms Tilfælde. Saaledes at forholde sig bevidnes herved af

Tranøe d:22 Mai 1824 Chr. Bull
Sogneprest for Tranøe"

(ref.Sørreisa Bygdebok) 
Olsen, Benjamin (I240)
 
82 ( til Vatne og Valvatne)

Han fikk i 1565 kongens forleningsbrev på gården Tjore på Jæren, som faren hadde hatt. Han skulle ha den avgiftsfritt mot å tjene kongen med 1 mann og rusthold til lands eller 1 mann til skibs med kost og fetalje når han blev tilsagt. 
Orm, Eirik Eiriksson (I3135)
 
83 (1786-1836)
Johannes var ein god spelemann, særleg var han god til å stilla felone, so han hadde eit fint og vart musikkøyra. Denne evna kom vel med då han tok upp felemakararbeidet som handverk. Han var bonde og åtte og bruket 1 p. sm. i Tveit, og han dreiv med felearbeidet i millom onnene. Han var alltids sers nøye på arbeidet, for han vilde at det skulde vera fint og vel forseggjort på alle måtar. Han var sers vand på veden som skulde nyttast i felone. Når han gjekk i skogen såg han etter um der var felevyrke å finna, og han tok helst emneved av tre som hadde vakse upp attmed ein foss, for han meinte at sovoren ved hadde soge noko i seg av fosseduren. Der var fleire treslag i felone, det var svartolder i botnen, greid og beinkløyvd fure med ymse tettleik til lok og til felegjord brukte han hatle. Fyrst leita han ut emneveden som laut vera godt turr, og so sette han seg til å banka på trestykki for å få høyra um der var rette klangen i dei. Felone han laga var kalla tveitafelor eller samningarfelor, og mange av dei var sers gode.
 
Tveit, Johannes Bårdson (I9502)
 
84 (Åsen) Knutsen, Ole Fredrik (I6198)
 
85 (Kjær Keinapel) Iversdtr, Jacobine Bendine (I5485)
 
86 (Kjær Keinapel) Iversdtr, Martha Elisabeth (I5489)
 
87 (Kjær Kienapel) Augustinussen, Hans Kjær (I1377)
 
88 (Kjær Kienapel) Augustinussen, Jacob Boldevin (I1378)
 
89 (Kjær Kienapel) Augustinussen, Jacob Andreas (I1379)
 
90 (Kjær Kienapel) Augustinussen, Edvard Severin (I1380)
 
91 (Kjær Kienapel) Augustinusdtr, Jacobine Benedicte (I1381)
 
92 (Kjær Kienapel) Augustinusdtr, Anna Dorthea (I1382)
 
93 (Kjær Kienapel) Hansdtr, Jacobine Mathilde (I1384)
 
94 (Kjær Kienapel) Hansdtr, Oleanna Fredrikke (I1385)
 
95 (Kjær Kienapel) Jacobsdtr, Hansine (I1395)
 
96 (Sumt tyder på at Olav hadde eit uekte barn med ei Anna Jonsdtr.) (Ein Olav Olavson Sandven vart utskriven til Bremerholm i 1638, mogeleg son til Olav Torbjørnsjon.)

Olav er nemnd som busitjar på Sandven i tidi 1603-1635, og som lagrettesmann er han nemnd alt frå 1590 åri. Han bruka halve Sandven men åtte berre 2 laupar smør i denne garden. Men Olav var ein stor godseigar som i 1629 skatta av 20 laupar smør, 4 huder, 6 bukkeskinn, 1 geiteskinn, sauskinn, 9 laupar salt og 4 tunner korn omframt sin åsetesgard, Sandven. Han åtte heilt elles delvis desse gardane: Folkedal, Kvanndal, Hakastad, Hesthamar, Lote, Alvsåker, Hjølmo, Røyso, Bu, Møn, Moo, Store Rokne og Gjerstad på Voss. I Kvam åtte han luter i Øvsthus, Flotve, Steine, Århus og Mo i Øystese. Dessutan åtte han i storgarden Torsnes. Alt samlagt var dette slike eigner som ingen mann i Kvam har rådd yver, korskje før eller seinare, og han er den gjævaste bonden som har seti på gard i Kvam. I 1602 var han ombotsmann for Vikøy kyrkja og heldt då ei stor omsvøla på kyrkjehuset. Hans namn stod å lesa yver kordøri i gamlekyrkja til ho vart riven i 1836. I 1609 vart han bygdi sin lensmann og hadde ombodet til i 1622. Hans seglmerke er å finna på ei mengd dokument frå den tid, og det ser ut som han har vore "pott og panne" i bygdi. Olav og Jon Børve vart i 1608 sett under tiltale fordi dei hadde kalla ein ny prest til Vikøy, og laut bøta for det. Ein annan gong vart dei same tiltala fordi dei hadde teke imot og hyst ein rømling. Attåt jordbruket på Sandven som gav 14-15 mæler i tiend, dreiv Olav sagbruk i Kaldestadelvi, der det i 1625 vart skore 48 tylvter bord.

Olav skulle ha ei fosterdotter, Sella Haktorsdotter. 
Torbjørnson(Sandven), Olav (I3202)
 
97 (til Aagaard og Restrup) Gyldenstjerne, Niels Erikson (I9071)
 
98 (til Mel)

Pomersk adelig slekt. 
Gyntersberg, Aksel Henrikson (I6150)
 
99 (til Seim) Sigurdsson, Trond til Seim (I3130)
 
100 (Wivel) Jensen, Augustinus (I5357)
 

      «Forrige 1 2 3 4 5 6 ... 44» Neste»