Simon Pofvelsen født ??, gift 1663 Maren Jensdtr. Simon bodde på gården Negard Nordset. Han var kapellan i Rendalen og døde 1697. I tidlig vikingetid må Nordset bortsett fra Hårseth på Renas vestside og muligens Møm på østsiden, være de eneste bopæler i Øvre Rendal. Nordset var bebygget som nærmeste fiskeplass i nord. Derav også navnet. Tar en samtlige gårdsnavn pa
-seth i Rendalen: Hornset, Hårset, Nordset, Berkset (Bergset), Haugset og Undset vil man finne at alle var lagt langs elven for fiskeriets og vannveiens skyld, mens også samtlige oppe på små høyder til beskyttelse mot flommen og den høyere vannstand i tidlig jernaldertid. Samtlige av disse gårdene femviser jernalderfunn med unntak av Bergset og Nordset, hvor det mangler opplysninger. Nordset har sikkert jernaldergravsted, men disse ligger nok lenger nede enn dagens beliggenhet til gårdden, som ble flyttet høyere med hensyn til korndyrking slik som andre steder i dalen. Nordset ligger nordvest for Bjønngard (Bjøntegård) på noen hauger på Renas østside, rett overfor Rendalens gamle prestegård og gården Berge, hvorav prestegårdeen var en parsell (Vangen). Nordset ble tidlig rastplass og overfartssted til Berge for de som kom sydfra etter elva opp til Buhølen (Skeppshamn) og skulle videre nordover dalen. I middelalderen ble Nordset også kirkeplass for den katolske kirken St. Simon og et sentralt punkt i Rendalen. Pilgrimsferdene fra Østfiellet over Bjønngard kom ned i dalen her, og de kirkesøkende satte her inn sine hester (Gammelstallene). Grunnet dette ble Nordset straks kirkegods, men en huds odel er beholdt så sent som i 1528 da en Henrik Nordsetter nevnes som odelseier. Det fremmede navnet Henrik liksom de senere navn Simon, Peder, og Kari på Nordset røper også kirkelig innflytelse. I 1578 er en hud av gården erkebispegods, og omtrent samtidig ttreffer vi den første kjente bruker av Nordset, en Birger (Bjørge) Nordset, som sammen med andre rendøler angrep presten Peder Giordsen som måtte forsvare seg med kniv og stakk Birger Nordset, da han trodde at bøndene ville drepe ham. Dette må ha skjedd før 1579, da Peder Giordsen ikke var prest i Åmot etter dette år. Samme Birger Nordset påtreffes 1593, da han med kniv ville stikke den daværende prest, Jakob Swante, som klager til bispen Jens Nielssøn. Jakob Swante var en mann av pommersk ætt som var bekjendt for sin myndighet og sine evner til å bringe bøndene til lydighet. Antakelig er det den samme Berger Nordset som i 1613 bruker gården og hvis sønn Berger Bergersen bruker 2 huder på Nordset i 1633. Berger må ha hatt sønønnen Tore (gift med Kari Jonsdtr) og datteren Ingrid gift med Simen Karlsen Berkset født 1618 og sønn av Kari Olsen Berkset samt bror av Otter Karlsen Gammelstu Berkset. Tore har da fatt "Gammelgården" Negard Nordset, som nevnes allerede i 16333, idet Kari Jonsdtrs bror Embret Jonsen, som senere bruker Søndre Bjøntegård, er husmann på Nygard. Simen Karisens svigermor, Berger Bergersens hustru Ragnhild, ble kjent som heks under den store hekseprosessen i Rendalen 1670-71. Tore Bergerseen Negard døde før 1660 og hans enke Kari Jonsdtr måtte flytte fra gården (som hun hadde vanskjøttet) i 1662. Den ble da utlagt av Kirken som residens for den residerende kapellan i Rendalen Simen Pofvelsen, etter at den tidligere residens Søndre Høye var gitt til den avgående vanvittige kapellanen Lasse Jakobsen Swante som "Naadesbolig"'
