Vår Familie
Svein H. Ernstsen

Startside  |  Hva er nytt?  |  Bilder  |  Historier  |  Gravsteiner  |  Rapporter  |  Etternavn
Søk
Fornavn:


Etternavn:



Historier

» Vis alle     «Forrige «1 ... 19 20 21 22 23 24 25 26 27 ... 52» Neste»     » Lysbildefremvisning

info FRIDERICH WILHELM ROCKMANN



FRIDERICH WILHELM ROCKMANN

Friderich var trolig av tysk slekt. Ca. 1707 reiste han fra København til 
Trondheim der han en kort tid arbeidet som «barbersvend» hos kirurgen Daniel 
Rode. Våren 1708 reiste ha nordover til Tranøy,Troms, og hadde med seg et 
Privilegiums-brev fra amtmann Iver von Ahnen datert 11.april 1708 (Trondheim stift og amt-
kopibok nr. 11 (1708) nr.39
fol.51).

Kogl: Majts Etatz Raad og Stifftsbefallingsmand over Trundheimbs Stift og 
Amptmand over Trundh: ampt Iver von Ahnen til Copanger og Stedie gaared Giør 
uitterligt, at saasom nervehrende Barberer Svend Friderich Wilhelm Rockman, 
kommen fra Kiøvenhafn, som sig her udj Staden hos Cirurgus Daniel Rode imot Eet 
aars tid opholdet haver, agter sig her fra til Nordlandene, og til samme hans 
forestaaende Reise et pas af mig har været begierende, haver ieg det henseende 
till hans schickelige forhold her paa stedet icke vildet negte, mens hermed alle 
forekommende hvad stand de være kunde, tienst og venligst anmoder, fornefnte 
Barberer Svend Friderich Wilhelm Rockman, hvor hans vej igiennem bemeldte 
Nordlandene kunde falde, ej alleene frij oc ubehindret ville lade passere, mens 
end oc udij ald laugl forefaldene, hannem bevaagenhed og tienniste at beviise, 
hvilcket imod een hver som mig med lige rigtighed forekommer schall vide at 
erkiendes.

Trundh: dend 11 april 1708

(L.S.)       I. V. Ahnen



Bartskjærere (tysk, Bartscherer) eller barberere som de kort og godt ble kalt, 
var den tids kirurger, De var i lang tid legekunstens stedbarn, betraktet som 
håndverkere til hvis utdannelse universitetene intet ydet. Ganske vist hadde 
universitetet i København i 1644 fått anatomihus. Studiet av anatomien, som 
danner det nødvendige grunnlag for ordentlig kirurgi, gjorde derved et stort 
fremskritt. Men for kirurgen selv vedbled det nye institutt med dets lærekrefter 
ennå å være av meget liten betydning. De studerende fikk fra tid til annen nok 
oppfordring til å legge seg etter denne nye ferdighet, men vedbled i 
virkeligheten å betrakte kirurgen som langt underordnet kunst, og lot den 
fremdeles utøves som et håndverk.Hvis det fantes flere bartskjærere i en by, 
dannet disse et laug, som hadde sine egne vedtatte lover, som gjerne ble 
stadfestet av kongen. Derved ble de gitt sikkerhet for at et antall mestre 
dvs. praktiserende  kirurger fikk en bestemt begrensning, så utenforstående 
kirurger ikke kunne gå disse i næringen. Hvis det var bare en bartskjærer i en 
by, fikk han privilegium « alene at maa bruge sit haandverk der udi byen,og 
ellers ingen anden at tiltedes nogen bartskjærehaandverk der samme steds at 
bruge» Derved fikk han samme rettigheter som lauget i andre byer til å skaffe 
seg, øvrighetens bistand mot «bønhaser og fuskere». Som de gjerne kaltes som 
uberettigt begynte med bartskjærerforretning.Bortsett fra Kjøpenhavn med sitt 
bartskjørerlaug på 10 medlemmer var Helsingør den byen som reelt var den 
tallrikeste, med sine 7 mestre.Hvis laugsartikler allerede var vedtatt i 1603 og 
stadfestet av kongen i 1605. Det synes å være et av de beste anskrevene i 
Danmark, og lærte opp en mengde kirurger hvorav mange kom til Norge.
Ved å gjennomgå listene over mestre som praktiserte i Helsingør, ser de fleste 
til å være av utenlands,særlig tysk herkomst. Derav nevnes spesielt Conrad 
Herpich fra Køningsberger,Morten von Angelbrech,tyskland. Thomas Glower en 
engelskmann fra Stabelfort.Det Helsingørske bartskjærerlaug nøt anseelse for sin 
dugelighet, det fremgår også at byen ikke hadde noen lege siden den dyktige 
Fredrik Hammerich i 1667 var kalt derfra til admiralitersmedicus, bortsett fra 
et års tid omkring 1674 da Daniel Prothen praktiserte der. Daniel 
Rode,(Trondheim) hadde mange svenner i sin tjeneste.Disse oppgis ifølge 
skattelistene fra Trondheim å ha kommet fra Helsingør.
29.april 1684 bestemte kongen i de nye laugsartikler for København, at ingen 
måtte nedsette seg i riket som bartskjærer «som ei først af facultate medica og 
nogle mestere her af staden er examinert og dyktig befunden og derom deres 
attestatum» 

Kravet til yrket skjerpes ytterligere ved kgl.forordning av 9.februar 1689, 
herved det bestemtes at enhver bartskjærer i landet skulle anmelde for laugets 
oldermann i København, og noen av de eldste mestere. Ble han ikke godkjent, 
måtte han tjene som læregutt på ny,men nå hos en laugsmester i hovedstaden og 
inntil halvannet år. 

Etter tre års læretid var Friderich Wilhelm Rockman uteksaminert, hvor enn han 
håtte ha lært faget (trolig København), da det var der han kom fra.
Man ser av leiebrevet hans at han har tjent et års tid hos Daniel Rode. Det må 
bemerkes at laugene vedble å bestå for bartskjærere etter at de i alminnelighet 
var opphevet ved forordning av 23.desember 1681. Utenfor København ble det 
pålagt at de utlærte svendene innen de nedsatte seg for å praktisere som 
bartskjærere å la seg eksaminere av en kirurgisk mester, og på denne måten ble 
det gjort i Norge. Den 7.desember 1708 fikk lege Henrik Bonsach i Cristiania 
pålegg om å eksaminere «De i Norge antagne kirurgiske kanditater».

Det er å bemerke at da Friderich Wilhelm kom til Senja, var det ingen 
bartskjærer i hele distriktet. Det var et veldig område han måtte betjene.
At han var flittig i tjenesten ser man av skatteregnskapene.Der står Friderich i 
en anledning oppført som mester Friderich.
Da han døde i 1727, betalte hans hustru Karen Winther «ostetienden».
Friderich giftet seg ca. 1709-1710. For i 1711 betaler han skoskatt for det 
eldste barnet.

Friderich kunne sansynligvis latin da han har latinisert to av navnene til 
barna. I 1731 overtar den eldste sønnen  (Gottlib) bygselen på gården ( 
Stonglandseidet). Konen (Karen) flytter til Sørreisa og gifter seg med Ole 
Kristoffersen som var prestens medhjelper i Tranøy kirke. Karen døde i 1767 og 
familiens eiendeler ble taksert til en verdi av 169 rd 3 mark. Etter at 
gjeld er trukket fra ble det igjen 127 rd 5 mark 4 skilling.... 






Eier/kildeSvein Hilmar Ernstsen
Linket tilFriderich Wilhelm Rockmann
AlbumHistorier_g1

» Vis alle     «Forrige «1 ... 19 20 21 22 23 24 25 26 27 ... 52» Neste»     » Lysbildefremvisning