Den i sin tid mest "berømte" i rekken av pers.kapl. på Grande (prestegård i Overhalla 1589-1875) ble utvilsomt Ole Andreas Thulesius. Han var født i Tromsø 1709, sønn av Knut Olsen Thulesius, og brorsønn av Nils Thulesius, sogneprest i Fosnes 171721-1737. Ole Andreas kom i 1772 til sin morbror i Fosnes, Nils Thulesius, som bekostet sin nevø til København for å studere til prest. I skiftet etter Nils 1737 er oppført at Ole Andreas skylder farbroren i alt 495 rdl som fradrag av arv 65 rdl utgjorde netto gjeld 429 rdl. Ole Andreas Thulesius ble 1739 av biskop Harboe ordinert til å være pers.kapl. hos sognepresten i Overhalla, Morten Lund, og flyttet til Grande. Det gikk bra et par år, men i 1741 oppsto det en særdeles ondartet strid mellom kapellanen og den eller så fredsommelige Morten Lund. Dette førte til en langvarig rettsak mellom de to, og som tilslutt foranlediget en kongelig resolusjon datert 03.juli 1744 - om at saken skulle behandles av en særskilt oppnevnt kommisjonsdomstol, bestående av sorenskriver i Stjørdal Laurits Brun og sogneprest i Beitstad, Elias Heltberg. Thulesius var imidlertid reist fra Overhalla i 1743. Han ble omsider i 1751 utnevnt til tredjeprest ved Vor Frelsers Kirke i Kristiania, og var her til sin død 03. mars 1798, næsten i 90 år. Fra 1790 hadde han kongelig tillatelse til å overlate bestyrelsen av embetet til sin svigersønn Job Dischington Bødtker, som var gift med Anna Kristine Thulesius. Bødtker ble senere sogneprest til Inderøy. Ole Andreas Thulesius ble i 1755 gift med Anna Lange von Orning. Hun døde i Kristiania 1808. De hadde 1 sønn og 4 døtre.
Ref.Bygdeboka for Overhalla